Det finnes nok ikke noe bedre betydning av ordet «undergrunnsmiljø» enn Urban Exploration. Facebook-gruppen «Urban Exploration Norway» har over 7000 medlemmer. Her finner du alt fra amatører til mer profesjonelle som har til felles en lidenskap for å oppsøke forlatte bunkere, hus, gruver og anlegg. Det er i denne gruppen jeg møter «bgo», som ønsker å være anonym av hensyn til sin jobb. Han forteller at selv om mange ikke forstår denne lidenskapen blir flere likevel positivt overasket og syntes det er ganske kult.

Man er jo i en gråsone i loven. Det er jo ikke alle som er like fornøyd med det jeg gjør. Jeg har blitt fortalt at jeg bør finne meg en annen hobby. Jeg har blitt stoppet av politiet. Men jeg har også møtt politi som er veldig forståelsesfulle og som har sett på bildene mine og sagt «bare vær forsiktig». For både politiet og jeg vet jo at jeg ikke har gjort noe galt.

Les også "Padletur i ukjent nazibunker"

Vi møtes i en mer «kjent» og forlatt tyskerbunker fra krigen, like utenfor Oslo. Med en teleskopstige på skulderen og fotoutstyr i ryggsekken klatrer vi opp en stupbratt bakke dekket av grus. Det går ingen stier dit vi skal, og naturen har allerede begynt kreve området tilbake. Vi kommer opp til et platå med to betongvegger, som lager en korridor innover til en dør inn i fjellet.

Jeg begynte med dette her for ti år siden Det ble som et kall, det er så spennende å finne steder som ikke så mange andre besøker.

Farlig lek

Det er en spesiell og farlig hobby å oppsøke nedlagte gruver og anlegg. I en gammel gruve kan gasser ha bygget seg opp i mange år. Går du tom for batteri på lommelykten, kan det hende du ikke finner veien ut igjen. Det finnes ingen mobildekning dypt nede i en mørk bunker. Og det har gått galt før.

*Jeg sender alltid meldinger om hvor jeg er. Jeg har alltid med ekstra lommelykter, vann, maske, hjelm og noen ganger oksygenmåler hvis jeg tror det er nødvendig. Det er mange farer.*

«Grotte-rave» på St. Hanshaugen er et godt eksempel på hva som kan gå galt, men han forteller at det er ingen i dette miljøet som sto bak det.

Det var ungdommer i Oslo som hadde funnet ut at det var et bra sted å ha den festen. Den bunkeren hadde stått åpen i flere år, den var ikke sikret på noe som helst vis. Så setter de et aggregat i en grotte, og tenker at det er nok luft til alle sammen, det er det ikke.

Uberørte hemmeligheter tar det mange timer å finne, med leting gjennom gamle dokumenter og Google Maps. Dessverre opplever miljøet at så fort slike forlatte steder blir kjent, blir de også ramponert og plyndret. «Ta bare bilder, og forlat stedet slik du fant det», er en av hovedreglene hos de seriøse i miljøet som driver med urban exploring.

Et eksempel er denne bunkeren vi står ved nå, noen har satt fyr på den. Det er mye koder blant oss i miljøet, og jeg deler ikke steder jeg finner med noen jeg ikke stoler på. Det ligger så mye arbeid bak disse funnene. Mye mer enn hva folk tror. Jeg kan sitte i måneder å lete gjennom dokumenter etter et sted som kan være spesielt. .

Foto er en stor del av opplevelsen

Bilder fra forlatte steder hvor mennesker har forsvunnet for lenge siden, hvor tiden har stått stille, er noe annet enn bilder av en solnedgang over horisonten. Kameraet er alltid med på hans vandringer inn i det ukjente, for å dokumentere stedene han er på. Når vi kommer inn i korridorene på den gamle tyskerbunkeren, begynner han og rydde vekk søppel og sette opp en tripod til kamera sitt. Strømmen har blitt skrudd av for mange år siden, men han klatrer opp på teleskopstigen og monterer noen batteridrevne lyspærer for å skape en stemning i bildene.

Foto er jo en stor del av opplevelsen, det å ta fine bilder. Å dokumentere det på min måte. Det er mye grubling rundt historien til stedene. Hva er det som har gjort at akkurat dette har stoppet opp?

Alltid en eventyrer

Som barn var han glad i bøkene om Robinson Crusoe og det er jakten på eventyr som er drivkraften når han sniker seg inn på steder hvor han egentlig ikke skal være. Det er et menneskelig instinkt og utforske, mener han. For å bare leve med jobb fra klokka 9–15, henge med venner og ha vanlige bekymringer er ikke for alle.

Jeg drar ikke til byen og shopper eller gjør sånne ting. Om jeg ikke hadde denne interessen ville jeg blitt sittende mer inne enn å gå ut. A4-livet blir for alt kjedelig for meg.

Han blir neppe å se på neste sesong av Charterfeber. Destinasjonene hans er andre steder, som kjernereaktoren i Fukushima. Han var der på et offisielt besøk for å se skadeomfanget og se hvordan det har gått med lokalbefolkningen.

Jeg ble jo bekymret når geigertelleren pep, og jeg sto hundre meter fra et av de mest radioaktive stedene i verden. Da er man ikke så tøff.

Det største eventyr

Det er spesielt en tur han omtaler som et høydepunkt. En tur til Kasakhstan og Baikonur cosmodrome, som er verdens største og eldste fungerende rakettoppskytningsbase. Det var her Sputnik 1 ble sendt opp i 1957. Det ble bygget som et sovjetisk romsenter og er fortsatt under russisk kontroll. Det tok tre år med planlegging av hver minste detalj av den 35 kilometer lange vandringen gjennom ørkenen før turen startet. Vandringen gikk inn et militært område hvor russisk og kasakhstanske soldater patruljerer dag og natt. Bommer du på dagen kan du risikere å møte både skarpskyttere og helikopter.

Det var over en uke med reising gjennom ørken. Vi gikk tom for vann og jeg ble så psykisk utmattet at jeg ikke trodde jeg skulle greie komme hjem igjen. Da sleit jeg. Jeg hadde en tung ryggsekk med kamerautstyr. Jeg besvimte av utmattelse når jeg kom frem til møtestedet. Det var 40 varmegrader, jeg var dehydrert og hadde ikke spist på to dager.

I tillegg verket føttene og han ble bitt av en slange, likevel kom de seg inn i en av hangarene de hadde planlagt å besøke. Der fant de to prototyper av romferger fra den kalde krigen.

Det handler ikke bare om spenningen, men også om å finne historien bak. Dette er blitt hans store lidenskap.

Dette er noe jeg driver seriøst med, det er en stor del av meg. Livet hadde vært ganske tomt uten spenningen og opplevelsene jeg får av å oppsøke utilgjengelige steder. Avslutter han