Skaugs Smie
Turister og interesserte har samlet seg i ring rundt smeden i håndverkskvartalet på Maihaugen ved Lillehammer, som viser frem hvordan man former jern etter gamle tradisjoner. Smeden er Oslogutten Mikkel Skaug (26), på sommerjobb ved Maihaugen. Han er en av få utdannede smeder i det 21-århundret.
Etter smedutdannelsen på Hjerleid håndverksskole på Dovre, flyttet Mikkel til Ringebu i Gudbrandsdalen. Med huset fulgte en hundre år gammel smie, hvor Mikkel tilbringer en stor del av tiden. Det er her han driver firmaet sitt Skaugs Smie. Oslogutten trives både med stillheten i naturen og med bråket fra hammeren i smia.
De gamle smedtradisjoner, det å lage noe ekte, solid og opprinnelig, er det Mikkel opptatt av. Han mener det mangler kunnskap blant folk om de gamle tradisjonene. Nå kan alt produseres billig i utlandet og kjøpes på nett. Men dørhengsler i en gammel bygning, elegante gjerder og porter, verktøy og interiørprodukter av smijern – hvordan ble de til?
Det er nesten ingen som vet hvordan ting blir laget lengre. At man faktisk kan ta en bit med jern og dra, manipulere og tvinge det til den formen du er ute etter, med bare en ambolt, varme og en hammer, det er det fascinerende med dette yrket.
Flere hundre år gamle teknikker er fortsatt moderne
For Mikkel er ikke smia bare en jobb, det er noe han virkelig brenner for. Gjennom utdannelsen sin har han lært seg de klassiske smedteknikkene. Etter hvert har han også tatt i bruk moderne verktøy som propan-esser og lufthammere. Selv om verktøyet er mer moderne, er teknikken likevel bygget på flere hundre år gamle tradisjoner. Det er det som er med på å gjøre arbeidet i smia "ekte".
Tradisjonsrik er også ilden i grua. Eller "essa", som smeden kaller den. Mikkel forteller at man smir i temperaturer mellom 800-1400 grader. Det er viktig å passe på at emnet du skal smi ikke blir for varmt, da smelter jernet og blir ødelagt. Når jernet er varmt nok, må det raskt opp på ambolten. Ved å hamre med forskjellige teknikker kan du styre metallet som du vil.
Det ligger både kreativitet og potensiale i å kombinere gamle fag med nye uttrykk og ny teknologi. Slik kan vi hindre at de gamle prosessene blir glemt og borte, sier Mikkel.
Gløder for å bevare det kreative smedyrket
Det er ikke mange smeder i dagens samfunn, og en av årsakene er at det nesten er umulig å få en lærlingeplass. Mikkel var heldig og fikk gå i lære hos Museene i Akershus. Men å leve av smedyrket er likevel vanskelig. Han har derfor god bruk også for sin andre utdannelse, som tømrer. For å få det til å gå rundt økonomisk får smeden i ham bare utfolde seg på deltid.
Flere smeder opplever at jobben blir et "rullebåndsarbeid". Det handler mest om å sveise sammen ferdige moduler. Mikkel håper at flere skal få øynene opp for hva en smed faktisk kan lage. Unike former og uttrykk, noe spesiallaget som du ikke finner maken til på et byggevarehus. En smed kan lage det ingen andre lager.
Mange morsomme effekter kan skapes ved å vri på varmt jern. En smed må forholde seg til mange elementer, som temperaturen på jernet, formen på ambolten, hammeren og formen på hammeren. Det er mange faktorer som skal stemme. Det er likevel ikke noe jeg tenker på når jeg jobber, jeg bare føler i hendene at nå er det riktig, sier Mikkel.
For en del av Mikkels fasinasjon ved smedyrket er nettopp muligheten til å være kreativ. Det har han fått anledning til å være på Maihaugen. Hans drøm er at noen bestiller en stor skulptur, med organiske former. Et oppdrag han kan legge mye kjærlighet i. Andre oppdrag han tar er for eksempel å lage griller eller rekkverk. Mikkel viser fram svenneprøven sin, som et godt eksempel på hva han kan lage. En deltaljrik og avansert dørlås, med fire låsemekanismer. På et bord balanserer en svaleskulptur perfekt på en spiss.
I smia er det hundre prosent skaperglede. Ofte glemmer jeg både tid og sted, og hva jeg skal ta betalt for. Jeg er bare opptatt av det jeg skal lage, ler Mikkel.
