400ml frihet på boks

Det er en mørk gråværsdag. Godstogene dundrer forbi i bakgrunnen. Under en bro i Gamlebyen, finner jeg Mark. Han er en kunstner som er født i Estland men har vokst opp sammen med sin mor i Tierp, en bygd like nord for Stockholm. Men Mark er ikke så opptatt av geografi, han er mer opptatt av at han er et menneske. Et menneske som på ingen måte har hatt et lett liv. Han har kjempet mot depresjon, ensomhet og rus. Men selv i de mørkeste tider er kunsten en lidenskap som setter han fri.

- Som kunstner har jeg tvilt, er jeg kunstner, er jeg virkelig en kunstner? Men om jeg jeg ikke er en kunstner og jeg ikke kan male, da er jeg ingenting.

Etter et samlivsbrudd før jul ble Mark hjemløs, og har bodd på gata siden. Livet på gata i Oslo er hardt og man må være kreativ. Spesielt på vinterstid er det er en kamp om de beste plassene å sove, hvor han kan være trygg, tørr og holde varmen gjennom natta. Er han heldig finner han en kjellerbod å sove i. Selv om han er hjemløs er Mark i full jobb i et skadedyrfirma. I tillegg tar han oppdrag som kunstner. Men frykten for å miste jobben henger over han nå, mens han kjemper for å finne seg et sted å bo så er han bekymret for hvor lenge han vil klare holde dette gående. Arbeidsmoral er en kvalitet han verdsetter høyt, men livet på gata gjør ikke hverdagen noe lettere når du skal fungere i jobb i tillegg. Selv med en vanskelig fortid og med følelsen at livet kan være urettferdig og tøft, gir ikke Mark opp. For alt det gode i livet er også det som driver han videre.

Jeg klarer å snu noe dårlig til noe bra. Det har jeg måtte gjort hele livet fra jeg var liten.

Etter at han var ferdig i militærtjenesten var det vanskelig å finne jobb i Sverige. Han brukte mye tid med gaming på gutterommet. Moren spurte han en dag hva han ville gjøre med livet? Til sin egen frustrasjon hadde ikke Mark noen klare svar å gi. En venn hadde fått seg jobb i Oslo og inviterte også Mark til og komme å bo med han. En dag for ti år siden bestemte han seg og sa til moren sin: “Mamma, nå drar jeg til Norge!”.

Mark flyttet til Oslo, men overgangen var ikke bare lett. Uten utdanning håpet han at et rekrutteringsbyrå kunne være løsningen for å få en fast jobb og et godt liv i Oslo. Hans første jobb var i oppvasken på Ikea. Andre venner som heller ikke hadde noen spesiell utdanning, fikk helt andre typer jobber enn han og dobbelt så godt betalt. Han syntes det var urettferdig at han jobbet like hardt for halvparten så mye. Mens vennene hans kunne kjøpe ting og delta i aktiviteter, slet Mark for mat på bordet og et tak over hodet.

Jeg er opptatt av det fine og skjønne, det gode og det vakre.

Mark har sine metoder for unngå mørke tanker. Kunsten er noe som har vært en del av livet hans, og så lenge han kan huske har han elsket å male og tegne. Under en bro i Gamlebyen kan en betongvegg bli et lerret som kan males i alle verdens farger, som kan lyse opp selv de mørkeste og gråeste dagene. Det er et sted og en tid hvor Mark kan glemme alt annet, og bare være.

Med hiphop-beats i bakgrunnen kommer motivene fort frem. Mark forsvinner inn i malingen og det er imponerende å se hvordan streker og farger pusles sammen til mønster og bilder. Han kikker litt opp på sitt siste motiv og forteller meg at han synes damer er det beste som finnes.

- En kvinne gir meg mening, og å holde en kvinne i armene da føler jeg meg hjemme.

Sola har gått ned når jeg forlater Mark. Men akkurat i den stunden er Mark et sted han ønsker å være, og velger å fortsette male på veggen en stund til. Etterpå skal han ta en rundtur på de lengste bussrutene, uten noe annen destinasjon enn setet og varmen bussen kan tilby. For etterpå venter nok en kald natt ute i storbyen.