Fra utsikt til innsikt

Med sekk på ryggen har Magnus alt han trenger

Jeg syns det er ekstra godt når jeg kan være ute noen dager. Da kommer jeg i naturens rytme. Etter å ha sovet bare en natt ute kjenner jeg at jeg er mer den personen jeg ønsker å være. Jeg har mer overskudd, og er mye mer i balanse med meg selv. Jeg lander litt, forklarer han.

Magnus er utdannet murer og tar på seg oppdrag som altmuligmann. Han jobber for å leve, men lever for alt annet enn å jobbe. Penger er ikke den valutaen som har størst verdi for Magnus. Helt alene, dypt inne i villmarken har han hatt noen av sine sterkeste opplevelser. Der finner han tid til refleksjon og lærdom om seg selv og livet, det gir han en balanse som veier opp for alt stresset og maset nede i byen. Jeg spurte om å få bli med på en tur, og han var ikke vanskelig å be. Vi møttes i Maridalen og tok turen opp til Maridalsalpene. Magnus trekker ofte frem at det er viktig å klare å være alene, uten distraksjoner som man ellers har i hverdagen. Selv om det kan være ubehagelig med stillheten, er den også nødvendig om man skal kunne lytte til seg selv.

Turer har alltid vært en del av livet

Foreldrene tullet ofte med at det burde vært båndtvang på Magnus, for så fort de kom ut stakk han av gårde. Familien var ofte på tur. Da Lars Monsen-feberen herjet i landet, ble det en inspirasjon for Magnus til å gjøre litt mer ut av turene. Det gir en mestring og være ute og i kontakt med elementene. En mestring som må læres. En av de første lengre turene var dypt inne i de svenske skogene, sammen med en kamerat. De hadde pakket noen suppeposer og litt pannekakerøre, men fant fort ut at de hadde for lite mat. Etter en stund ble sulten så stor at de ble avhengig av å få fisk for ikke å sulte.

- Vi så det vaket rundt oss, men vi klarte ikke få noe fisk. Jeg glemmer aldri da jeg kastet ut snøret og fikk napp på den største abboren jeg noen gang har fått. Den gledesfølelsen holdt på velte hele kanoen.

Da de kom i land måtte de finne ut hvordan de skulle få i seg denne abboren. De hadde ikke med stekepanne og måtte bruke kreativiteten. De fant en flat stein som var perfekt å steke fisk på. Med fileter av abbor, litt mel og litt løk ble det et måltid de ikke glemmer.

Det gir mestring. I friluftslivet er det hele tiden nye steg å ta. Om det så er å sove ute for første gang, eller kanskje det er å være i vinterfjellet alene over en tid. Du må hele tiden søke nye utfordringer. Men nå har jeg oppnådd så mange ting allerede at jeg har blitt litt roligere, jeg trenger ikke utfordre meg selv like mye mer.

Ett vilt år i Lofoten

Etter en roadtrip i Nord-Norge for noen år siden fikk Magnus en fascinasjon for landsdelen, for folket og de ville årstidene. Han flyttet til Lofoten og fikk jobb som lærer på SFO. Han syntes det var en givende jobb som kunne kombineres med å utforske landsdelen og boltre seg i vill natur.

- Kombinasjonen av de nysgjerrige små med deres energi, undring og spørsmål rundt tilværelsen – omgitt av rå og vakker natur. Det ble et uforglemmelig år. Jeg føler en utrolig sterk tilknytning til nord etter året i Lofoten.

Magnus reiste rundt i Nord-Norge i to måneder, og levde av blåbær, multer og ørret. Han forteller om mørketiden og den dagen solen dukket opp for første gang på lenge. Opplevelsen av å endelig se sola lyse inn over fjellene glemmer han ikke. Det å være i kontakt med det skiftende været og de voldsomme kreftene er viktig for Magnus. Å måtte tilpasse seg naturen på dens premisser, tror han har gjort folk i nord litt mer ærlig og direkte.

- Jeg hadde mange sterke opplevelser, hvor jeg kjente på et litt dypere plan at jeg var en del av alt dette. Jeg var i kontakt med elementene, kjente på det hurtig skiftende været og de voldsomme kreftene. Jeg tror på mange måter det har formet folk gjennom tidene, spesielt langs kysten, nord i dette langstrakte landet. Foto: Magnus Rismyhr

En dypere mening

Magnus driver sin egen YouTube-kanal hvor han deler turgleden sin, også på sin Facebook deler han fantastiske bilder fra sine turer. Først handlet innslagene om hans egne prestasjoner, hvor langt han har gått og hvor han har vært. Men nå har turene fått en dypere mening, og handler mer om hvordan turene oppleves. Fra å være en macho greie, hvor det skulle være tøft og hardt, opplever han i dag en mye større ydmykhet for naturen.

Han fikk en oppvåkning da han for noen år siden ble introdusert for en skjeggete guru fra India, Sadhguru. Han snakket om dypere aspekter i livet, som ikke bare handlet om det materialistiske. Om hvordan man kan ha det godt med seg selv som menneske. Magnus forteller han ikke er religiøs på noen måte, men dette var temaer Magnus lenge hadde tenkt over selv. Han deltok på såkalte ashrams (yogasenter) i India, hvor det blir lagt til rette for å fokusere innover. Der møtte han andre med samme ønske om å utvikle seg som mennesker.

På dager hvor jeg er i litt ubalanse går jeg tilbake til de dagene i India, og minner meg på hvordan det er mulig å ha det. Det er fint at det finnes slike plasser i verden hvor alt er strukturert rundt det at du skal ha det godt i det indre, og lære og vokse som menneske. I Norge er dette litt mer fjernt. Det hjelper å få alt litt på avstand, å være alene i stillhet. Det er det jeg finner så verdifullt i naturen. I min spirituelle søken har naturen vært, og kommer alltid til å være en naturlig plass å oppsøke.

- Før skulle det være hardt, det skulle være tøft og jeg skulle “hogge ned det treet der!”. Men nå er jeg mer betenkt, vil jeg egentlig ta det treet der som er så stort og fint der det står? Eller skal jeg kanskje finne et annet litt mer passende? Jeg har mer respekt for omgivelsene nå.

Naturen endrer seg

Det blir stille mens vi stopper opp og lytter på vannet som sildrer nedover bekken. En mygg surrer rundt oss, og setter seg på snøen ved siden av oss. Det er en påminnelse om at klimaet har endret seg.

- Fuglene synger på en måte som jeg forbinder med våren. Det er jo ikke vinter lenger. Jeg har vært opptatt av klimaendringene lenge. Men du får ikke med deg storsamfunnet på å gjøre endringer ved å bruke pekefingeren. Vi må jo ha alt svart på hvitt i en eller annen rapport, og selv da så er mange usikre. Før var vi mye mer i kontakt med naturen, nå isolerer vi oss mer og mer inn i byer. De endringene som skjer får vi ikke med oss i samme grad som tidligere, og folk reagerer nok ikke før det er tomt for brød på butikken.

Magnus synes det er trist med forandringene i naturen, men også å se hvordan samfunnet har skapt verdier som egentlig ikke gjør noen lykkelige.

- Samfunnet er lagt opp til at du må få til noe, du må bli noe. Det er så mye fokus på at noe må på plass først, så kan du få det bra etterpå. Jeg ser hva det gjør med oss. Spesielt de unge som vokser opp i dag. Jeg har det jeg trenger, hvorfor skal jeg trenge mer enn det? Jeg har kjent på det å ha veldig lite, og det er ikke synonymt med det å ha det dårlig. Vi har hatt velstand så lenge i Norge, at jeg tror folk begynner bli mett. Hvordan du har det med deg selv på det fundamentale plan kan ikke kjøpes for penger.

Det finnes mange veier til et godt liv, og Magnus har funnet sin. En vei han har tro på og ønsker dele med flere. For balansen han får av å være tett på elementene, være aktiv og kjenne på følelsen av å være mer sliten fysisk enn psykisk, er noe han tar med seg i hverdagen.

- Du må se på disse tingene og gå inn i dem alene, det er ingen som kan fortelle deg det. Det vakre med livet er at du kan ikke bare gi noen en bok å si dette er et godt liv. Du må finne det ut selv ved å gå inn i deg selv.

Å slepe en fotograf med dårlig rygg etter seg i noen timer ble nok en ny utfordring for Magnus. Til slutt kom vi til toppen og fikk nyte utsikten fra Mellomkollen. Varmen fra bålet gjør godt. Det er bare knitringen fra veden å høre, og langt borte i horisonten kan man se Oslo sentrum. Det er ganske fint å ha villmarka som nærmeste nabo til en storby.