Fotografen mot strømmen

Skriving, foto og musikk er det jeg liker å holde på med. Hadde jeg ikke blitt fotograf, ville jeg vel holdt på med en av de andre lidenskapene. Men det er jo foto jeg føler jeg kan best. Livet uten lidenskap hadde vært trist, sier fotograf og musiker Tarjei Krogh.

Kunst og kultur var en stor del av oppveksten til Tarjei Krogh. Han husker at han hatet når moren dro ham med på utstillinger og konserter. Men med åra satt det seg i sjelen. Moren var grafiker og kunstner og faren dataingeniør. Etterhvert kom det også en stefar inn i bildet, som var en av ildsjelene bak den legendariske jazzklubben Club 7 i Oslo. Selv om faren heller ville at han skulle velge et tryggere yrke, så følte han veien var valgt.

Jeg fikk ikke mye oppbacking på valget mitt. Faren min var sånn “du må gå på skole og gjøre det trygt og sikkert”. Få deg en utdanning og en trygg jobb. Det var litt "his way or the hihway". Det ble mye krangling. Jeg ble opptatt av at jeg skulle ordne opp selv. Ikke ha på radioen og vente på en bra låt, men heller dra ut å kjøpe en bra skive. Jeg vil ikke vente på at noen andre skal plukke ut noe jeg liker når man heller kan ordne det selv. 

Tidlig fotointeresse

For å finne hvor interessen for fotografering dukket opp første gang må vi langt tilbake. Til en barnehage på verste vestkant hvor to venner møttes for første gang, og fikk et vennskap som skulle vare gjennom alle år. På 80-tallet fikk den ene et splitter nytt og rådyrt videokamera av grandtanten sin siden hun ikke klarte å bruke det. Det ble et leketøy som skulle skape interesse for foto og etterhvert forme to karrierer. Etter mange timer med filminnspillinger, musikk og moro bestemte den ene seg for å bli klovn, og den andre bestemte seg for å bli kameramann. Jeg har ikke lyst å kalle Espen Eckbo for en klovn, men at han har fått meg og mange andre til å le, er like sikkert som at Tarjei Krogh er kameramann i dag.

Jeg jobber fortsatt som kameramann for Espen. Det er hans skyld jeg begynte med foto. Det er en god følelse å kunne jobbe med det jeg har likt å holde på med siden barndommen. Foto: Privat

Det er ikke bare å kjøpe et kamera og så leve som fotograf. Særlig som selvlært fotograf så blir det noen feil i ny og ne. Men Tarjei mener man skal være stolt av feilene man gjør, for det er av de man lærer. I en arbeidsløs periode gikk han ut hver dag, uansett vær, og tok bilder. Da han kom hjem var det jul og bursdag når han gikk over dagens fangst fra minnekortet på kamera. For det og ta bilder er bare en del av gleden, å sitte og redigere i timevis på kveldene er også en del av moroa. Tarjei er opptatt av at det viktig og finne sin egen stil. Han kaller seg en “anarkist for livet”, og prøver gjøre noe annet enn hva alle andre gjør. Han vil helst fange motiver som andre ikke har sett, og holder seg unna motiver som alle tar bilder av. Som ansiktsmasker under koronaen, eller måneformørkelser. Det er viktig for Tarjei at det er hans egne bilder, og ikke en kopi av andres bilder.

Komposisjon er viktigere enn motivet

Et godt bilde er alltid i svart-hvitt. En fotograf sa en gang at 'skal du ta bilde av klær, bruk farger, Skal du ta bilde av sjelen, bruk svart-hvitt.' Blir det mer enn tre farger blir det rotete, mener Tarjei.

Han er opptatt av komposisjonen i bildene, at det er et naturlig og godt bilde som man kan hvile øynene på lenge. Da spiller det ingen rolle hvem eller hva som er motivet, det kan like godt være en fyllik, kongen – eller en sko. Og han har faktisk tatt bilde av kongen en gang, et bilde han ble veldig fornøyd med. Og selv om det er kjendiser han fotografer mest liker han best å ta bilder av sine egne barn. Tarjei liker å presse grensene, når for eksempel alle sier at man ikke skal legge ut nakenbilder av barn på sosiale medier, ble det en sport i å gjøre akkurat det.

Et bilde han er spesielt fornøyd med er bildet av en sau fra gården til faren, det ble også forsidebildet til boken hans “Kule motiver”.

Det er vel en av mine favoritter, for sauer er interessert i deg i omtrent ti sekunder så gidder de aldri se på deg igjen. Det gjelder egentlig mennesker også, du må catche øyeblikket fort. Møkkete barn og gale dyr er bra motiver, og litt kjendiser fanget i det rette øyeblikket, sier Tarjei. Foto: Tarjei Krogh

Oppdragene hans har vært mange, og ulike. Kloakken i Bærum, skitne arbeidere i en bilfabrikk. Noen av oppdragene har gitt ham motiver som han nesten ville betalt for å få fotografere, det gjør at det er en jobb han ikke blir lei av. Et av triksene hans er å pakke sekken dagen før, men ikke vite alt som skal skje. Da oppstår det en slags magi og enorm inspirasjon når motivene dukker opp. Han følger gjerne kundens ideer, men tar også bilder spontant og ofte ender det med at det er de uplanlagte bildene som blir brukt. Han forlater aldri et oppdrag før han føler han har fått alt han kan få ut av oppdraget.

Mange interesser og alt for lite tid

Med foto som jobb, musikk og skriving som hobby så er det alt for lite tid i et døgn. I det siste har musikken fått mer oppmerksomhet.

I det siste har jeg gitt ut låter uten vokal gjennom Norwegian Giants, som hvem som helst kan bruke – det er det samme for meg om det er Nicki Minaj eller Bjørn Eidsvåg. En rapper har nylig brukt den ene låta og har med seg masse kjente folk. Det blir kult å høre. Målet er jo få musikken ut over landegrensene.

Han har tidligere spilt i flere band og i mange sjangere. Blant annet i Folk & Røvere – før de begynte å synge på nynorsk. Tarjei hadde et litt anstrengt forhold til nynorsk, og han skylder på nynorsken for at han ikke fikk fullført skolegangen.

Jeg ville ikke ha nynorsk, så jeg gikk aktivt inn for å stryke faget i protest. Litt barnslig når man har bra karakterer i andre fag.

Tarjei elsker å være kreativ, og blikket leter alltid etter et motiv. Dødtid på T-banen og pauser på jobb brukes til å sample ideer til ny musikk. Eller å skrive tekster til bokprosjekter. Han har også en drøm om å lage en roman. Fritid og helgekos er ikke så viktig for ham som å få utløp for kreativiteten. Dama hans kan fort se når Tarjei trenger å komme tilbake i jobb.

Jeg gleder meg til mandag fordi da kan jeg jobbe. Jeg spør dama om vi kan la være å ses noen dager for jeg vil ut og jobbe. Men egentlig er dette ikke noe jobb, det er noe jeg må gjøre for jeg er så glad i det, forteller Tarjei.

Vi avslutter praten med å ta noen bilder. Men når man tar bilder av en fotograf, så blir man plutselig et motiv selv. Så der sto vi og tok bilder av hverandre mens vi gjør akkurat det vi begge liker best, i en slags fotoduell i trappa utenfor Nationaltheateret.

Foto: Tarjei Krogh