Kunst ut av mørket

Geir lever et rocka liv, men det har også kostet ham mye. I mellom festene har det vært bekmørkt. Et mørke han har brukt til å lage kunst i Photoshop. Først på slutten av utdannelsen på den grafiske skolen ville lærerne anerkjenne kunsten hans. Da fikk Geirs bilder henge på hedersplassen på skolen.

Begge lærere jeg hadde hatet at jeg brukte Photoshop. Det var visst mer kreativt og kaste maling på et lerret. Verden burde være mer åpen for nye uttrykk uavhengig av hvordan de skapes, sier Geir.

Etter Geir flyttet til Oslo har har han hatt utstillinger og også fått solgt kunsten sin. Men i den siste tiden har engasjementet og interessen for kunsten dabbet av. Men han har planer om å fortsette, og prosjektene ligger klare. Hans neste verk vil bli det mørkeste noensinne, forteller han.  

Mørket i livet har inspirert Geir, og han har hatt mye av det. Han forteller at opplevelsen som gjorde størst inntrykk kom gjennom LSD-rus. Da han prøvde LSD etter den originale oppskriften fikk han en "bad trip" som skulle prege han for alltid.

Jeg og noen venner skulle møte noen flere i en hytte oppi skauen ved Porsgrunn en St. Hansaften. Det var en hippie som hatet meg der, han skjønte at jeg var “på tur”. Han gjorde alt han kunne for å trekke meg ned. Til slutt skjønte jeg at jeg bare måtte gå, jeg måtte vekk derfra.

Han kom seg ut fra hytta og la ut på tur alene i skogen. Etter en stund merker han at bakken blir mykere og mykere, han kikker ned og ser at bakken er dekket av lik. Han kikker opp i trærne, det henger hoder fra greinene. Han innser at nå har det virkelig gått til helvete.

Til venstre for meg så var det et stort fjell og jeg tenkte jeg bare måtte hoppe ut og bli ferdig med det.

Men han klarer å samle seg og får ropt etter hjelp. Venninna kommer og hjelper Geir og kjører han hjem til seg. Her tilbragte han de neste dagene i en hengekøye, og forsøkte å få orden på hodet sitt igjen. Det var etter denne opplevelsen han virkelig begynte å eksperimentere med bilder.

Jeg ville at folk skulle få den sterke opplevelsen uten å måtte ta dop. Den alternative kunsten min er grunnen til jeg ikke selv doper meg lenger. En bad-trip kan være en så heavy opplevelse at hvis du overlever det og fortsatt klarer tenke positivt, så overlever du alt.

Geir gikk på en smell og livet var kaotisk i en periode. Han tok en sjanse og flyttet til Oslo for å satse på kunsten. Med utstilling på Hausmania og salg av bilder så det plutselig lysere ut. Men angsten og depresjonen har vært et hinder langs veien. Noen dager er det og komme seg gjennom dagen mer en nok. Han forteller at han måtte bytte buss flere ganger på grunn av panikkangst. Men angst og depresjon er også drivkraften bak kunsten han kaller Shadow Art. Han sier han får ut sin mentalitet gjennom bildene.

Det er ingen minimalistisk stil i Geirs bilder. Det er flotte fargekombinasjoner og lag på lag. Dette bilde laget han som albumcover for et band som heter Temple Of Solar. Det er stadig nye ting å se og oppdage, og det er derfor spennende og kikke på bildene til Geir.

Nytt håp

Siden denne badtrippen har ikke livet vært det samme, og Geir fikk noen plager som er harde og bære med seg. Livet ble ikke lettere da faren hans døde brått. Geir trakk seg mer og mer tilbake. En venn forsøkte å få ham ut av isolasjonen, og dro ham med på fest. Han orket ikke være der særlig lenge, og på vei hjem satte han seg på en benk og kikket utover vinterlandskapet. Hodet var fylt av tanker om både sitt eget liv og om faren. Men det var en stillhet over øyeblikket.

Jeg satt der alene og tok meg noen røyk. Plutselig kjenner jeg noen som tar meg på skulderen, jeg kikker jeg opp og ser en dritpen dame, med helt absurde klær. Hun sier “det går bra, uansett så går det bra”. Så ved et blunk var hun borte. Jaja da gjør det vel det da tenkte jeg.

Om det var en hallusinasjon eller engel vet han ikke. Men at det var ord han trengte å høre er det som betyr noe. For spesielt religiøs føler ikke Geir seg, likevel var han med på starte en religion, Pi-simen. Religionen handler om at alt kan forklares med tall. Grunnen til at det ble en religion var at han og noen venner fant ut at trossamfunn får støtte etter hvor mange medlemmer de har. Dette syntes Geir og vennene var en fin ordning.

Den 14. mars er Pi-dagen og høytid i Pi-ismen. Geir og prestene lagde en kjempefest for alle de tusen medlemmene. Med gratis drikke og DJ så ble det en helvetes fest, forteller Geir. Men da en av prestene havnet på fylla og møtte en journalist, ble religionen fratatt statsstøtten og måtte tilbakebetale det de hadde fått.

Presten fortalte jo at vi svindlet staten, og regjeringa ble informert og satte stopper for oss på grunn av at vi hadde Pi-tegnet som symbol. Det skal visst være menneskelige tegn. Så jeg pratet med de andre prestene om hva om vi starter en ny religion da som heter vagina? Men de andre bare “vi orker ikke. Det er så mye papirarbeid.”

Venner av Geir mener han burde skrive en bok om livet han har levd, den boka skulle jeg også gjerne lest. I dag bor Geir i hjertet av Grünerløkka, sammen med katten sin Mille, den 8 år gamle skilpadden Ninja og en lyssky malle. Det er et hjem fylt med masse personlighet. Geir samler på alt fra Star Wars til dyre designmøbler fra 60 tallet. Det er et inventar du ikke finner på IKEA. Kunst, musikk og design er noe av det som betyr mest for Geir. På en god dag tar han seg gjerne en tur på et museum eller på biblioteket. Kultur, god mat og drikke får livet til å smile, mener Geir. Han er en bygutt som trives godt i sentrum. Han liker å sitte på Olav Ryes plass og kikke på alle menneskene, og ta en prat med fremmede. Men naturen ligger også nært hjertet. Det Geir beskriver som en fantastisk dag er en tur ut i marka, med hengekøye, god mat og en flaske vin. Bare ligge og lytte til stillheten. Men aller helst ønsker han å finne inspirasjonen og gleden til snart å lage et nytt bilde.