Lys i mørket

Med sin kunst, bøker, utstillinger og foredrag har Bjørg Thorhallsdottir oppnådd stor suksess som en av Norges mestselgende kunstnere. For å være til hjelp for andre som sliter har hun valgt å være åpen om det vonde hun har kjent så alt for godt på selv. Som liten jente fikk hun erfare de stygge sidene. En voldtekt ble til en hemmelighet hun bar med seg i stillhet i mange år, det traumatiserte henne til punktet hvor hun følte seg ubetydelig og stemmen ble svak. Gjennom tegning kunne hun få ut det hun prøvde å fortelle. Så var det opp til læreren å gjette hva det var hun prøvde å si.

Jeg tror det er derfor man kan lese så mye i bildene mine. Vi har alle en historie, jeg er bare veldig åpen om min. Jeg vet at det har hjulpet veldig mange der ute. Når du kjenner det dypeste og mørkeste får du en helt annen holdning. Da vet du hva det er å være menneske. Du slutter å dømme.

Da hun fikk tilhørighet i et ten-sing kor, selv om hun ikke kunne synge, ble hun allikevel formann i koret. Men også da hun begynte på tegning, form og farge som 15-åring følte at hun hadde kommet hjem. På en utenlandsreise i Sør-Amerika som 17-åring skulle alt gå galt igjen, hun ble utsatt for to voldtekter til. Angsten, frykten og depresjonen kom tilbake. At to av ti personer opplever overgrep, og det i snitt tar atten år før noen klarer fortelle om hva som har skjedd, er grunnen til at Bjørg ønsker å dele sin historie.

Kunst og terapi

Selv om terapi kan være vanskelig, er det nettopp terapien sammen med kunsten som gjør at Bjørg er lykkelig i dag. 

Å bære denne skammen i livet er vondt og smertefullt. Uten terapi vil det være vanskelig å slippe taket. Det er en gjerningsperson som har gjort dette mot deg, det skjedde ikke fordi du er en verdiløs person. Om det ikke funker hos en terapeut, så finn en annen. Vi alle har opplevd ting som er vanskelig. Da er det fantastisk å ta ut det glasskåret man har båret på. Da kan man gå litt lettere og nyte de gode dagene vi får gjennom dette livet.

Den store gaven

Det viktigste i livet er sønnen hennes. En stor gave hun fikk samtidig som hun opplevde et stort tap ved at mannen hennes brått gikk bort. Igjen var Bjørg preget av sorg. Men etter den sorgen begynte å lette, følte hun igjen en grunn til å leve.

Før tenkte jeg: Hva er vitsen med å leve? Hva er grunnen til at vi er her? Men etter jeg ble mamma selv så tenkte jeg ikke de tankene lengre. At jeg fikk bli mor er min største gave. Det er ikke noe romantisk med å få barn, det er slitsomt og tungt, selv om det mest gir glede og takknemlighet. Jeg visste ikke at det var mulig å kunne å elske så mye.

Det er derfor jeg lager bilder, det er disse bildene jeg selv trengte når jeg hadde det tungt. Jeg ønsker å bidra til at ingen gir opp. Jeg vet hvor tomt livet kan være, det kan være så jævlig. Jeg har lyst til å dele ut det lyset som jeg selv har trengt.

Kunst med mening

Det var en grå og regntung septemberdag jeg kom på besøk til Bjørg. Tåken lå tett utenfor vinduene på Ormøya. På gårdsplassen til huset lå det knuste fliser som hun var i gang med å pusle sammen til mosaikk på veggen. En trapp leder opp til en enorm terrasse med utsikt utover Oslofjorden. Mosaikken er et av Bjørg Thorhallsdottirs mange nye prosjekter. Gjenbruk er viktig for Bjørg, ikke bare i kunsten, men også i møblene hun har innredet huset med. Alt er kjøpt brukt og brakt til liv på nytt.

Kunst betyr mye for Bjørg Thorhallsdottir, men kunsten må også ha en dypere mening. Hun forteller om kunst i fra Cuba, hvor kunstnerne lever tøffe liv og har et sterkt budskap å formidle. Bjørg blir inspirert av kunstnere som har noe viktig å si. Men kunst trenger ikke være skapt av lidelse, hennes egen kunst er laget med kjærlighet, forteller hun.

Det er de som uselvisk vil gjøre en forandring for samfunnet jeg blir inspirert av. Jeg blir så utrolig glad når jeg møter mennesker som har edle og gode verdier. Vi trenger en hær med engler i denne verden.

På Sjøholmen har vi besøk av barnehager, skoler, familier og barn fra asylmottak. Vi favner alle. Alle trenger kunst. Det er så viktig, for det er saker som påvirker hele samfunnet. Hvis barn hadde blitt tatt bedre vare på helt i fra barnehagealder, så hadde vi ikke hatt alle de problemene vi har i dag.

Å hjelpe andre har blitt en hjertesak for Bjørg. På Sjøholmen kunst og kulturhus i Sandvika er dørene åpne for alle. Hun syns det er trist at det kuttes så mye i hjelpetilbudene, som gjør at private må løfte det som skulle vært statens ansvar. At fritidsklubber legges ned er galskap mener hun. Det er så viktig legge til rette for en god barndom og ungdomstid.

Bjørg har erfaring med at varme og omsorg for mennesker som har det tungt kan være viktigere enn hvite frakker, piller og innleggelse. For vi alle kan oppleve vanskelige tider i løpet av livet. Men om man havner i mørket og blir uføretrygdet, og ender opp i en grå blokkleilighet hvor ingen naboer bryr seg, kan veien ut av depresjon være lang og ensom. Og det er alt for mange i samfunnet vårt som dessverre ender opp med å ende alt.