Med smerte gror du

Hvis blodet jeg har på henda mine aldri tørker bort, da kan jeg hvertfall male et pent bilde med det. Noen er heldige med starten i livet, andre er det ikke. Men på slutten av dagen handler det om hva du lærer.

Som barn var han den trøblete ungen i skolegården, han som alltid havnet i problemer. Gutten som ble satt i spesialklassene, vekk fra de andre barna. Gutten som ønsket å bli sett og hørt, og finne en tilhørighet. I stedet vokste det opp nok et barn med et sinne i seg.

Lærerne på skolen så meg ikke, de hjemme så meg ikke. Jeg følte meg usynlig med mine problemer. Hvis du ser barn som sliter, så snakk litt med dem. Hør om de har det bra. Ta litt vare på dem, så de kan få et sikkerhetsnett som hjelper dem når de blir voksne. Og stol oftere på hva ungen sier enn hva de voksne sier.

Tatt i mot med åpne armer

På jakten etter tilhørighet finnes det en arena som alltid står åpen, i narkomiljøet er det alltid plass til en til. Miljøet hvor selv et barn kan få bli behandlet som en voksen.

Du tenker at du vet, du tenker du er smart. Men hvem er vel smart når man er ung? Du tror du får respekt, men blir jo misbrukt av miljøet.

Som 19-åring gikk turen nordover mot Finnmark og Vadsø fengsel. Han ble dømt til flere år bak murene, i det som var Nord-Norges største narkotikabeslag, Sju kilo amfetamin, 400 ecstasy piller og 150 gram hasj. Han hadde rykte på seg for å være grenseløs og var godt kjent i Tromsø, retten ville ikke at Lucipher skulle sone dommen i hjembyen.

Det var ganske kjipt og gå inn i fengselet. Jeg kjente jo ingen der. Alt jeg hadde gjort tidligere i miljøet trodde jeg 'sto for noe'. Din valuta i et slikt miljø er jo ryktet ditt, og ryktet mitt i Tromsø var ganske heavy. Jeg var kjent for å gjøre mye rart for å si det mildt. Mye vold og sånne saker.

Tiden i fengsel brukte Lucipher til selvransakelse. Skulle han nå fortsette den kriminelle banen, eller prøve komme seg ut av den? Han holdt seg unna bråk, låste seg inn på på cella og begynte å lese bøker. For å finne veien ut måtte han også finne seg selv. Etter å ha sittet i over to år av en mye lengre dom, kom plutselig beskjeden om at han skulle løslates. På denne tiden hadde Norge for lite fengselsplasser og lange soningskøer, det var såpass ille at Norge måtte låne plasser i Nederland.

Jeg fikk beskjed 24 timer før løslatelsen om å begynne å pakke sakene, du skal ut i morgen. Jeg trodde jeg kom til å være der mye lenger. Jeg gikk i ekstase, jeg var både redd og glad. Det var så mye som foregikk på kort tid i hodet mitt.

Spenningen for å slippe ut gjorde det umulig å sove den natta. For mange tanker raste gjennom hodet, hvor skal jeg bo? Hvordan kommer jeg meg dit? Norge er flinke på mye, men det er ikke alltid god hjelp å hente for den som kommer ut av fengsel. Plutselig å bli løslatt og dermed hjemløs over natta, det er ikke lett.

Jeg måtte ringe fadern, som jeg ikke hadde prata med på mange år og bare “Hei, jeg vet vi ikke skulle prates. Men jeg slipper ut. Kan jeg bo hos deg?” Den natta sov jeg kanskje en time. Jeg ville bare ut, jeg ville bare komme meg avgårde.

Alle de ubrukelige men små gledene vi har i hverdagen som Facebook og Snapchat, som han hadde savnet i to år, var nå tilbake. Med Spotify på ørene ser han verden suse forbi gjennom ruta på bussen, på vei tilbake til Tromsø og faren sin igjen.

Jeg prøvde ta alt innover meg, men når man har sittet inne så lenge så blir man litt skada. Det var ekkelt å være ute, jeg var kvalm jeg var nervøs. Det var så mye, men det var også en lykke som ikke kan beskrives. Selv i dag er det dager hvor jeg nesten savner fengsel. Det er en helt annen ro der inne.

En ny hverdag

På slutten av meldeplikten etter fengselsoppholdet luftet han muligheten for å holde foredrag for ungdomsskoleelever. Tre dager senere holdt han sitt første foredrag på ungdomsskolen i Berlevåg. Senere holdt han foredrag i Tromsø både for ungdommer, jusstudenter og psykologistudenter. Det ble også laget en dokumentar om Lucipher som ble vist på Tromsø filmfestival.

Veien ut av rus og kriminalitet kan være lang og tung. Og utbetalingene fra NAV var ikke helt på nivå med hva han tjente på å selge dop.

For å starte et helt nytt liv må du starte med å puste. Du må ta dag for dag. Det er noe helt annet. For meg var det lett å holde seg rusfri. Det er snart åtte år siden jeg slutta å ruse meg.

Det største problemet var å finne sin plass i verden. I Nord-Norge ville ingen ha han i jobb, så for to år siden flyttet han til Oslo og fikk seg jobb som bartender. En jobb han trives godt med. Men da Covid stengte verden, forsvant jobben. Han har likevel opprettholdt barstemninga gjennom podcasten sin “Stengt bar med en gjest”, en idé han fikk fra nettopp jobben som bartender.

Som bartender får man høre mange rare historier. Når det er rolig i baren, og det bare sitter en stamgjest der, så blir det jo litt prat. Alle har en historie og forskjellige erfaringer som jeg kan ta med meg videre. Så jeg tenkte: hvorfor ikke starte en plattform hvor jeg kan dele dette?

Lucipher har et talent for å prate og for skape en god samtale, og han har en gullfugl i form av mange kjendisvenner som har hjulpet Lucipher ved å være gjester i podcasten. På den måten har han fått mange lyttere.

Jeg kan prate med dem sånn som jeg kjenner dem. Jeg trenger ikke snakke ut fra det imaget de har. Det gjør at man blir kjent med gjestene på en annen måte. Jeg satser alle pengene mine på podcasten, og jeg har fått mersmak på det. Jeg har vært dyktig i jobben og er stolt av det. Jeg går hjem med en god følelse etter hver sending. Det er kult at folk hører på, vi har fått ganske gode tall.

Det Lucipher trekker fram som sin største lærdom i livet er å finne at han har evnen til å se hvor han skal investere både tid og penger. Om noe tar mer energi enn hva det gir, kutter han det ut. Både venner og kjæreste velges med omhu. I dag kan han si med stolthet at han har en fantastisk samboer, fantastiske venner og en fantastisk jobb.

Bruk svakhetene dine som din styrke, få det til å bli noe å være stolt av. Selv om historien min ikke er bra så forteller jeg den med stolthet, for kanskje kan det hjelpe noen andre. Jeg er ikke stolt av hva jeg har gjort, men jeg er stolt av hvem jeg er i dag. Det jeg har gjort blir ikke borte, men det kan brukes til noe positivt.

Lucipher forstår at han kanskje ikke kan få tilgivelse for alt han har gjort, likevel kan han bruke sin historie å hjelpe andre, så de ikke blir skadet på måten han skadet andre.

Med smerte gror du. Barn har voksesmerter, men det er smerter man blir større av. Det samme gjelder motgang i livet. Ikke ønsk deg et lett liv, ønsk deg heller styrken til å holde ut et tungt liv.