Ut av skyggen

 

På rulleskøyter, gjennom rushtrafikken i New Yorks travle gater kom en Oslogutt susende. Christian René Wold og kameratene gjorde et inntrykk på amerikanerne og de ble kjente ansikt i metropolens pulserende uteliv. Fra show på Manhattan med Great Garlic Girls, til VIP-rommene med kjendiser som Grace Jones og Val Kilmer. Livet smilte til Christian. Men etterhvert begynte han leve et dobbeltliv ved siden av dansegruppen, og da han måtte ha en ryggoperasjon skulle alt bli forandret. Nå har han skrevet en trilogi med utgangspunkt i sin egen kriminelle yrkeskarriere, og hjelper unge som har kommet skrått ut.

"Vi var jo veldig annerledes enn den typiske amerikaner. Det var en veldig bra tid. Det tok helt av, folk kjente meg igjen. Vi kom inn i det riktige miljøet og det var party hele uka."

Fra Bogstadveien til New York

Christian hadde en trygg og god oppvekst. Han bodde sammen med moren og besteforeldrene i en leilighet på Majorstua. Han var en målrettet gutt som tidlig ble opptatt av trening og fitness. Trening ga ham selvtillit og hjalp ham å holde fokus på økonomiutdanningen på Oslo Handelsgym. Festing fikk lite plass på timeplanen. Utdanning og trening ble hellig for Christian. Musikk har også vært en viktig del av livet hans helt siden barndommen. Platesjappa Hot News i Bogstadveien fikk ofte besøk av en liten gutt som skulle kjøpe plater fra artister med navn han ikke klarte uttale.

"Jeg kjøpte musikkblader da jeg var ung, så trålet jeg vinylsjapper etter plater ingen andre hadde."

Ved siden av studiene jobbet Christian som dørvakt. Det var da han fikk en fot innenfor modellbransjen at livet skulle forandre seg. Christian ble fort kjent og kunne peke på de jobbene han ville ha. Oslo ble fort en altfor liten by. Da han fikk hovedrollen på Rocky Horror show på Chateau Neuf og jobb som danser i Great Garlic Girls, begynte jobbene fra utlandet også å dukke opp. Det var midten av 90-tallet, housemusikk dundret på klubbene og ecstasypillene fløt i Skandinavia. Hver helg ble Christian og en venn flydd inn til Stockholm for å danse som go-go-dansere på en homseklubb. Han tjente godt på det, men det var livet etter jobb som gjorde mest inntrykk. Fester i store penthouseleiligheter i sentrum, mye penger og masse damer. Det ble en hverdag veldig annerledes enn økonomistudiene i Oslo. Etterhvert ble festingen til hverdag. Da Christian fikk kontrakt som modell for Bjørn-Borg sin nystartede undertøyskolleksjon, kom også de første tegnene på et begynnende rusproblem.

 

"Jeg skulle fra Stockholm og mellomlande i Oslo før jeg skulle videre til et show i London. Men jeg havnet på fest, og våknet opp i senga mi i Oslo med tredve ubesvarte anrop på mobilen, da skjønte jeg at den kontrakten var tapt."


Etter en hektisk Norgesturne med 20 show på 21 dager og 700 mil med Great Garlic Girls, fikk de en mulighet til et prøveshow på Manhattan i New York. Showet gikk glitrende, de fikk stående applaus og et engasjementet i noen måneder.

Christian og Grace Jones på Tatou - Supper Club - Manhattan 1997 foto: Morten Rudå.

Christian og Grace Jones på Tatou - Supper Club

Manhattan 1997 Foto: Morten Rudå

"Vi hadde show fem kvelder i uka, og jeg var ute og festa hele uka. Jeg rusa meg ikke så mye da, jeg levde mer på spenningen. Det er ofte sånn med rus, det går greit i begynnelsen."



The show must go on

Christian følte at han begynte å oppnå stjernestatus i New York, han hadde gode kontakter og et filmstjerneliv. Han hadde en skuespiller i magen og en agent i ryggen og var stadig på audition for forskjellige filmer og tv-serier. Men i 1998 skulle alt falle sammen, da en prolaps i ryggen ga så mye smerter at en operasjon ble eneste utvei. Han prøvde holde det gående helt til smertene ble så store at han ikke kunne gå lenger. Etter operasjonen var det en tid med mye smerter, men Christian hoppet på første fly så fort han var i stand til å sitte de timene det tok over til New York.

"Jeg kunne ikke sitte på seks uker, men jeg kjempet meg tilbake."

Han møtte håpefullt opp hos agenten igjen. Der fikk han oppleve den nådeløse baksiden av en bransje som ikke tar hensyn til gjennomgåtte operasjoner. Det var ingenting agenten kunne gjøre for Christian mer. Han fikk beskjed om å bygge seg opp igjen, og heller komme tilbake å prøve igjen etter en stund. Fra et høytsvevende liv ble fallet til bakken igjen hardt og brutalt. Følelsen av nederlag og bitterhet skulle føre ham ut i en hel haug av vanskeligheter.

"Da sa jeg vel på en måte farvel til livet jeg levde. Jeg hadde begynt å knytte kontakter til litt dårlige miljøer og da det også ble slutt med dama jeg hadde der borte, ga jeg faen og flytta tilbake til Norge. Det ble begynnelsen på et liv helt ute av kontroll."

Hjemme i Oslo prøvde Christian å leve et tilsynelatende normalt liv, men fester, uteliv og dyre vaner koste penger. Selv om han aldri hadde planlagt å bli verken kriminell eller rusmisbruker, så førte livsstilen hans ham inn i miljøer av dop, penger og organisert kriminalitet. Det ble en erstatning for det livet han hadde på Manhattan. Det skulle snart trekke han dypere inn i en brutal og nådeløs verden. I 2006 ble han dømt til ett års ubetinget fengsel for bedrageri og heleri. Bak murene gjorde Christian det første forsøket på å skrive sin roman basert på sitt eget liv og sine erfaringer, noe han hadde hatt lyst til lenge.

 

"Jeg har alltid hatt en skuespillerdrøm. Det var også det som motiverte meg til å begynne skrive om livet mitt. Jeg hadde jo gjort mye serier og roller tidligere, men jeg fikk bare roller som lettkledd eller skummel fyr. Jeg begynte å skrive på boka Klovnejakten og hadde lyst til at det skulle bli en TV-serie, og jeg ville spille hovedrollen selv."


Han begynte skrive, men etter en liten stund krøllet han sammen papirene. Det skulle være ekte og ærlig, og han følte seg ikke klar ennå. Da han kom ut av fengselet begynte han på studiene igjen og tok en bachelor i sosialt arbeid med forebyggende ungdomsarbeid som tema. Etter studiene følte han seg klar for å gjøre et nytt forsøk til å begynne på historien om Kiran, hovedpersonen i bøkene hans.

I nattens ro kommer Kiran frem

Da Disney Channel var skrudd av for kvelden og ungene sov trygt og godt satt Christian seg ned for å skrive. Med en rykende kopp kaffe og lyden fra en gammel Ghettoblaster, spilte han kassetter med opptakene fra radio Nova på 80-tallet. Stemningen var satt. Det ble en tøff og personlig selvransakelse. Det ble som en terapi.

"Den trilogien er jo basert på mitt liv. Mest nedturer egentlig. Skrivingen har vært en en god terapi. Men da jeg var ferdig med trilogien var det ganske godt å kunne begynne å tenke på andre ting."

Historien til Kiran blir man kastet rett inn i. Et brutalt drap i Stockholms skjærgård, møte med karakterene i historien og Kiran selv, på en nervepirrende togtur til Amsterdam, med en konvolutt full av kontanter.

En konduktør blåste fjernt i en fløyte, og toget gled stille ut fra perrongen. Kiran følte seg litt tryggere. Den rare mannen fra perrongen var forsvunnet, og det var fritt frem til Amsterdam. Med ett gikk døra til vogna hans opp. Han rykket til da fem politimenn, bevæpnet med maskinpistoler kom inn i vogna, de hadde noen sinte, skremmende bikkjer med seg. Han følte at alle, til og med bikkjene så på han. Utdrag fra boken Klovnejakten.

En krimhistorie som er basert på egne erfaringer skaper interesse. Aschehoug ga ut de to første bøkene i trilogien: "Klovnejakten" og "Spenn", og de solgte godt. Etter en stund følte han at det stagnerte litt, så han kjøpte opp restopplaget av bøkene og startet Skamløst Forlag hvor den siste avsluttende delen av trilogien ble gitt ut. På rulleskøyter gjennom Oslo leverer han selv bøkene ut til butikkene.

"Allerhelst ville jeg starte innspillingen av TV-serien straks bøkene var ute, men ettersom det tok noen år innså jeg underveis at jeg hadde blitt for gammel for rollen som Kiran. Ulrik Imtiaz Rolfsen har opsjon for tv-serien og har planer for produksjon, noe som er veldig spennende. Men covid har satt en liten stopper for utviklingen, jeg håper at serien blir virkelighet om ikke lenge."


Skamløst

Selv om Christian fortsatt skriver litt, er det som redaktør for Skamløst Forlag han ser for seg veien videre. Med Bård Nannestad som medredaktør har de nylig gitt ut Osloeventyr Vol. 2, som er en samling historier fra 18 etablerte forfattere og unge, håpefulle forfattere. Alle har sin unike stil og bakgrunn og forteller sine eventyr i fra Oslos gater. Christian ønsker å være en støttespiller for unge talenter, og med sin bakgrunn får han en egen tillit blant ungdom. Med Skamløst Forlag kom også Skamløst Nettverk som han etablerte sammen med partneren André Bjerkøe. Gjennom nettverket kan ungdom tjene noen kroner som hjelpemenn på transportoppdrag.

 

"Jeg har vært i bransjen og jeg har lært utrolig mye. Jeg ser hvor vanskelig det er for unge å bli sett, så vi jobber spesielt for utvikle nye talenter. Det som forbauser meg er at ofte er det veldig lite som skal til for å endre veiene til unge mennesker. Mange har kanskje ikke en mor eller far som er til stede og de trenger ofte en voksen ressursperson i livet sitt, noen som er der for dem på en annen måte enn foreldrene."

Man må møte ungdom som faller utenfor på deres egen arena, måten å kommunisere på har forandret seg med tiden og foregår nå mer gjennom sosiale medier. Selv om ikke alle historier egner seg for tekst, står kontoret til Christian og André åpent for alle som trenger en prat. Det er en viktig jobb som ikke alle kan gjøre, for om du skal du nå unge som ikke lenger har tillit til samfunnet, må du ha troverdighet eller "gatecred". De har gjort en avtale med flere treningssentre i sentrum hvor ungdommene får trene gratis.

Det blir mer naturlig å snakke om livet og problemer når man trener sammen. Det er veldig individuelt akkurat de relasjons greiene, og tilnærmingene blir til mens man går. Jeg var selv ganske alene da det sto på som verst. Nå er jeg er veldig takknemlig for å oppleve at mange klarer å snu om på en situasjon som virker håpløs. Min bakgrunn og mitt utseende fungerer nok litt som en ice-breaker. Men det er ikke bare ungdom vi hjelper, vi følger faktisk enkelte helt opp i 60-årsalderen. Jeg vil at menneskene selv skal ta de viktige valgene. Jeg pleier alltid å si at hvis man ønsker å skape endring; så begynner det med deg og slutter med deg."

Gjennom Skamløst Nettverk har mange unge fått dyrke sine talenter, enten om de drømmer om å bli den neste Jo Nesbø eller den neste store artisten. Tidligere i høst arrangerte nettverket KulturUtflukt Oslo på Losæter. Der fikk fikk unge lovende talenter fremføre litteratur og musikk på scenen sammen med etablerte forfattere. Gjennom arbeidet til Skamløst Nettverk har de fått gode tilbakemeldinger fra ungdommene som vil være med.

Christian har brukt mye tid på å skamme seg over fortiden sin, før han skjønte at nettopp fortiden var den største ressursen hans. For så lenge man er skamløs, kan selv noe vondt brukes til noe godt.

 
Forrige
Forrige

Lys i mørket

Neste
Neste

Stemmen i motvind